Må bare fortelle sånn kort om i går. Vi dro på Slug and the Lettuce med noen fra klassen. Jeg begynner endelig å føle at jeg kjenner folk litt mer ordentlig. En av dem jeg har blitt godt kjent med i det siste har adhd, men det er ikke så veldig fremtredende. Man merker det utover dagen når medisinen begynner å slippe taket. Det er ganske snedig, og plutselig kan han få litt sånne innfall om å gjøre ting.
Etter vi hadde spist og betalt, dro vi videre til Wetherspoon for å ta en pint. Ikke jeg da, for jeg hadde så vondt i magen igjen. Jeg tror det må være noe jeg ikke tåler, for det var akkurat som sist da jeg spiste de fiskekakene. Det gjorde skikkelig vondt uten at jeg var kvalm eller noe. Jeg dro innom en dagligvarehandel og kjøpte noen tabletter. Tablettene smakte ganske godt, fordi det var mynte, og etter å ha spist seks mot to som var anbefalt, begynte mageknipa å gi seg. Tilbake til saken; da vi dro til Wetherspoon hadde Markus og jeg en engelskmann hver på sykkelen. Dere kan tenke dere det synet; Markus med en småvill engelskmann bak seg på sykkelsetet og jeg med en som var litt roligere, men som holdt på å fryse ihjel fordi det var så "kaldt".
Han jeg hadde bakpå heter forsåvidt Andy og var en veldig grei fyr. Faren hans er taxisjåfør i London og kjører sånn svart cab. Det synes jeg var ganske kult! Ellers kom det fram at en annen som vi har blitt godt kjent med, Matthew, kjenner fetteren til selveste David Gilmour - gitaristen i Pink Floyd! Han vil jeg gjerne møte, ja. Mulig det blir på fredag, for da skal vi nok på fest hjemme hos Matthew.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar