Bunfight

I dag var Markus og jeg på bunfight i bygningen til Students' Union. For de som ikke vet hva en bunfight er, så kan jeg si at det er en samling av mange, mange forskjellige organisasjoner som prøver å skaffe seg nye medlemmer. Altså det vi på godt norsk kaller "stands". Skjønner ikke hvorfor vi kaller det stands når det heter noe annet på engelsk. Ved University of Southampton har de hele 180 societies eller studentorganisasjoner (?) og jeg skrev opp epostadressa på en god del av dem, blant anna for øygruppa Mauritsius, fordi jeg ikke hadde samvittighet til å si nei.

Andre ting jeg skrev meg opp på var:

- Nordic Society
- Buddhist meditation society (de har gratis meditasjonstimer på onsdager)
- Rock society
- Green Action: practical enviromental activism
- Wild Society
- Hill Climbing
- Quack Society: Animal Rights Society
- Good food society
- Session Society

...samt mange flere, faktisk. Må tydeligvis bruke elimineringsmetoden her altså. Alle studentorganisasjonene kan sees hvis man trykker her

Universitetsområdet var ganske stort og veldig fint. Og til Ragni: nei, det var ikke trebenker i forelesningssalene. Bygningene var ikke sånn spesielt vakre, men med de store grøntområdene var det ganske fint likevel.

  

Bildene er forresten tatt med den engelske

gammelmobilen og er derfor ikke av topp kvalitet..

Fra universitetsområdet.

Vi sto i ei kø for å komme inn som er den lengste jeg har sett.

Da dette bildet ble tatt sto vi nesten bakerst, da.

En får ikke til å se hele køa, fordi den går ned en trapp og ut som på bildet over.

Inne i bygningen til Students' Union var det faktisk en kinosal! Det er jo veldig greit hvis man vil på en bra og rimelig kino. I tillegg var det en ganske stor butikk som hadde alt fra mat til medisiner til bursdagskort til lommelykter og en pub! Ja, du leste riktig; en pub!

Kvelden i dag har blitt brukt på japansk restaurant sammen med Nora og kjæresten hennes, samt to venner av dem. Da betalte vi 15 pund hver for en skikkelig god spis-til-du-dør-buffet med mange sushityper, and, kylling, biff, nudler, ris og diverse sauser. Kjenner at magen min har begynt å roe seg litt ned nå, men det er bare såvidt.

Førsteinntrykket mitt av universitetet og studentlivet her er i hvertfall toppers og jeg gleder meg masse til å begynne skikkelig!

Første "skoledag"

Møtte opp på Avenue Campus kl 12:55 for å høre velkomsttalen kl 13:00. Ble beroliget av å se hvor mange normale mennesker jeg skal gå i klasse med. Fryktet hard britisk disiplin og universalgeni som ikke har gjort annet enn å spille piano siden de var fire.

Etter "velkomsttalene" fra SUSU (Southampton University Students' Union), bibliotekaren og ei dame som snakka så fort at jeg ikke husker hvor hun kom fra, gikk Markus og jeg for å registrere oss og hente ID-kortene våre. Da måtte vi faktisk legitimere oss med både pass og førerkort, i tillegg sa dama som snakka med Markus at vi måtte ta vaksine siden vi var norske. Jeg tror kanskje ikke at hun vet så mye om Norge.

Etter litt fram og tilbake fikk jeg levert fra meg legeerklæringa mi om at jeg må skrive på PC. Vel, den viste seg å ikke være tilstrekkelig. Uhøflige engelskmenn som betviler norske legers bedømmelseskraft! Hrmf.
Nå må jeg altså skaffe meg en engelsk lege.

Ellers fikk jeg en skoledagbok fra University of Southampton med oversikt over fridager, kart over universitet, viktige telefonnummer osv. Veldig smart, siden jeg faktisk sykla feil vei på den lille strekningen fra leiligheten til der vi skulle møte opp. I tillegg mista Markus og jeg oversikten da vi var i Common i dag, også. Southampton Common er forresten utrolig fin! Og overraskende stor. Det er så mange forskjellige planter og trær der, til og med furutrær. Fikk nesten hjemlengsel! Den ligger nesten ved der vi bor, og i dag spiste vi karri - og koriandersuppe på en liten kafé inne i parken. Det var nesten ingen der, unntatt noen pensjonister. Det var deilig å føle litt natur igjen, selv om det ikke var så mye egentlig, men trærne dekket til det meste av støyen fra byen og husene, slik at det virkelig føltes ut som vi var på en litt øde plass.

Sent i går kveld dro vi en liten tur ut på en av nabopub'ene. Der kom vi i snakk med en engelsk gutt som ble helt overlykkelig da vi fortalte at vi var norske. Eksen hans hadde visstnok vært norsk (eller var det dansk eller finsk?, som han sa) og derfor visste han litt om nordmenn og Norge. Blant annet visste han at vi nordmenn "eat cheese with pear" hva han nå enn mente med det samt at Norge hadde flest katolikker i hele Europa i forhold til innbyggertall. .....øh, nei?

Markus har kjøpt seg nytt antrekk og høstet komplimenter fra en gammel

alkoholisert (?) engelskmann. Han er en alkoholikermagnet.

Flott skoledagbok! Skal prøve å bruke den.

Southampton Common

Hurra! Jeg har kjøpt meg en drittsykkel! Den kosta rundt 260 NOK og har to forskjellige hjul. Likevel fungerer den flott, og i dag sykla jeg til den store parken som ligger ganske nære der vi bor, nemlig Southampton Common.

Her er altså min "nye" sykkel. Et tynt og et tykt dekk som ikke passer.

Det tjukke dekket gjør også at bakbrensa ikke funker.

Føltes nesten som å være i bymarka

Sånne som vi pynter med til jul!

    ......plutselig havna jeg på en kirkegård - Southampton old cemetary

     Men det var faktisk ganske spennende fordi det var utrolig mange gamle spesielle gravsteiner der!

Som her for eksempel

Eller her

Eller hva med et helt hus?

Og Ida - hva i all verden er dette?

En liten sjø

Og til de som tror jeg koser meg med varmegrader, så kan jeg bekrefte mine mistanker om hvor rått og kaldt det er i England. Brrrrr!! Jeg må kjøpe meg hansker og lue.

Flere mobilbilder

Gikk meg en tur i sentrum og går og tok noen flere mobilbilder.

 I tillegg har jeg snakket med to typer gamle engelske mennesker: den første var en gammel dame. Jeg sto noen meter unna henne i et lyskryss. Hun bar på en haug med bæreposer og jeg sto og vurderte om jeg skulle hjelpe henne, for hun var tydelig gammel. Samtidig virket hun veldig spesiell, så jeg bestemte meg for ikke å spørre, og gikk videre ned mot byen i rolig tempo. Da gikk hun kanskje 10 - 15 meter foran meg. Plutselig snur hun seg, og virkelig roper "STOP FOLLOWING ME!", og jeg ser meg forvirra rundt og lurer på hvem hun mener. Jeg fortsetter å gå. Noen sekunder etter snur hun seg igjen og roper "PISS OFF!" og "STOP FOLLOWING ME!" igjen.  Jeg innser at hun tror at jeg følger etter henne (selv om vi gikk med flere andre mennesker ned hovedgata), og etter å ha hørt henne rope de samme glosene flere ganger, samt "I know what you want!" legger jeg ruta om en av byparkene.

Veldig fint! Masse fine trær og eksotiske planter

Skikkelig bambus og greier!

Den andre gamle jeg møtte var en gammel engelskmann. Jeg satt på Asda og venta på Markus, som var inne på butikken. Han har vært så heldig å funnet seg en brukt sykkel, og han måtte ha en sykkellås. Jeg satt i mine egne tanker og trykket på mobilen min og klødde en hund som også satt og venta. Da kom det en gammel mann bort. Han, i forhold til den gamle dama, var ekstremt sosial og veldig hyggelig. Han fortalte om en hund han hadde hatt i fem år, men som han måtte kvitte seg med fordi kommunen en dag sto på døra og sa at han ikke fikk lov å ha hund i leiligheten sin. Samtidig gleda han seg sånn til kvelden, for da skulle han hjem og se X-Factor, ja! Han ble mildt sagt henrykt da jeg fortalte at vi hadde X-Factor i Norge også, for det syntes han var så morsomt.

    I Southampton har de faktisk starta med en del juleprodukter allerede. Herremin!

Også har de skikkelig spesifike kort til virkelig alle anledninger! Haha

Derfra gikk jeg videre til en butikk som heter "Forbidden Planet". Der har de utrolig mye morsomt, nerdete og rart. Blant anna fant jeg:

Dexter actionfigur!

Tru Blood på flaske! Faktisk kan man drikke det. Står på ingrediensene at det er blodappelsin.

     Vet at det ikke er helt riktig prioritering av penger, men jeg bare måtte ha den koppen her!

Leiligheten

 Her er altså stua. Som sagt var sofaen og stolen det styggeste og ekleste jeg har sett i hele mitt liv, så det ble dekket over med to lag tepper fra IKEA. Angående det skjerfet (?) som henger ned fra takvinduet, så hang det der fra før. Skal finne noe annet, men grunnen til at det henger der er slik at vi får tak i vinduet når vi åpner det. Det kan nemlig åpnes ganske mye. TV-signalet tar vi inn med antenne og sånn boks, men signalet er ganske dårlig selv om vi kjøpte en middels dyr antenne. Vi må stadig opp og snu og vri. Nå står antenna på den stolen der. 


I dag sender de "Pinlige Sykdommer". Jeg gleder meg! =D Kanskje Ragni og jeg kan se det på hver vår kant av Nordsjøen.

Flotte kinabilder som hang her fra før, ja, samt TVn. Liten, men stor nok!

Andre delen av Stua. Snedige vinduer! Det som er litt koselig er at vi ser rett ned på en barneskole. På hverdagene kan vi spise frokost og se på uniformerte barn som leker. Ganske søtt!

     Skolegården

Her er altså litt av kjøkkenet og gangen, med inngang til soverommet. Døra til gjesterommet/datarommet til Markus, er til venstre

    

Kjøkkenet med litt skitten oppvask. Vi har så lite kjøkkenutstyr at vi slipper at oppvasken hoper seg opp..

   Gjesterommet med Markus. Han sitter nå der og spiller, som vanlig -_-

En veldig liten gang - med teppegulv

Mobilglimt

Det er jo ikke alltid jeg har tatt med kameraet, og da har jeg knipsa litt her og der med mobilen. Så her kommer det bilder av litt diverse.

Her er fra den første dagen da vi gikk feil og kom til den styggeste delen av byen, samt
til fotballstadioen. Fotballlaget til Southampton var visst skikkelig bra på nittitallet
ifølge kjæresten til Mia, Jørgen. Tipper stadioen måtte ha blitt bygget i storhetstia,
for den var STOR! Lerkendal ble nesten en liten fjert i forhold...

Ja, her ser vi altså "an area managed to encourage wildlife" - et lite område på kanskje 10 meter hvor ugresset og sånne fæle planter som stikker får vokse fritt - midt i en ellers ganske fin park. Jeg vet ikke helt om de mener skiltet ironisk eller ikke.. Håper virkelig ikke at de har området vokse vilt for at barn skal leke seg i "naturen".

Og jeg syntes IKEA Leangen var digert. Her må man ta fire rulletrapper for å komme til inngangen!

  

     Og hvis noen har lurt - ja, produktene heter det samme i hele verden.  Åååå, Heimdal! ♥ Hjemlengsel!

Vi ramla dessuten rett inni IKEAs egen "festival". Juhu!

0_o'

Kanskje det eneste jeg visste om Southampton på forhånd i hvertfall...

Sånn skulle nevøen min fått på bursdagen sin!

I går møtte vi forresten ei dame på butikken som hørte at vi var norske. Søstera hennes var nemlig gift med en nordmann, som eide skogen. "His name is ...... (husker ikke hva hun sa), he OWNS the forest!"

Hahaha! Som at vi visste hvem det var. Regner med det kommer flere sånne flotte utsagn etterhvert.

Visste dere forresten at de har egne butikker for polakker? Det er ganske snedig. Det er polske supermarked overalt. Vi har til og med sett en polsk frisørsalong!

I dag har jeg gått og gått og gått...

Jeg håper at mamma og pappa følger med bloggen min, for i dag har jeg virkelig rørt meg til den store gullmedalje!

Det har seg altså slik at Markus og jeg prøver å skaffe oss et par brukte sykler. Det er jo såpass flatt her og vi bor såpass sentralt at jeg ser ingen grunn til å bruke penger på å ta buss. Etter å ha søkt rundt på gumtree, kanskje Engands svar på Finn.no, fant vi en forhandler for brukte sykler som het Chris' Bikes. Det var ganske langt dit, og det var egentlig ikke meninga at vi skulle gå helt dit, men sta som Markus var, mente han at vi ikke trengte å ringe. Etter å ha gått i noe jeg antar må ha vært rundt to timer, kom vi endelig fram og traff Chris. Vel, det viste seg at de eneste syklene han hadde igjen var for barn. Så vel, DET VAR DEN TUREN!

Deppa som vi var gikk vi tilbake langs motorveien (!) og fant en busstopp. Deprimerte som vi var, dro vi (jeg) innom Primark. Mamma mener nemlig at det å kjøpe seg noe nytt er den beste medisinen mot depresjon. Jeg endte opp med nytt undertøy (var så syyyykt billig. Tenker på at vi kjøper BH til 129 kr på H&M og der kosta det 5 pund for et sett!) samt trepakk med nye svarte strømpebukser. Kanskje ikke så veldig oppløftende, men fremdeles litt.

Noe annet som virkelig var oppløftende, var at idet vi var for slitne til å komme oss av bussen i tide og måtte gå av to (!) busstopper etterpå, gikk vi innom et anna lokalt supermarked som vi vanligvis ikke pleier å handle på. Der sto jeg matt og stirret på reolene av flaskevann mens drømte om et land langt der borte over havet. Brått fikk jeg øye på et kjent ord - "Isklar". Jeg fniste litt for meg selv og tenkte "huff, Torun, nå begynner du å bli vel sliten", men neida! Der sto de - flaskene med norsk vann!

= LYKKELIG!

Her er altså en litt grov illustrasjon om dagens ferd. Alt til fots... Gale nordmenn.

Ellers kan jeg melde om at vi var på kafè med Nora, som jeg har mailet litt med. Jeg tror jeg har fått meg en ny venn! ♥

West Quay Shopping Centre

Den første dagen skulle Markus og jeg finne veien til Ikea. Vi gikk selvsagt helt feil vei, og endte opp på industriområdet på andre siden av jernbaneskinna. Etter diverse gloser om hvilken fryktelig stygg by vi hadde bosatt oss i, glimtet et urbant bygg i det fjerne. Det var dette; West Quay Shopping Centre.

Det uttales altså West Ki, ikke West Kuay, som Markus sa da vi spurte etter retningen..

Litt innvendig

    Også Har de sånn sushi på løpende bånd! Det var litt snedig.
    (Nei, Ragni, jeg prøvde det ikke)

Hvor skal jeg begynne...

Jeg har så utrolig mye og fortelle om at jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive. Jeg kom fram til at jeg skal starte kronologisk med vår episke reise fra Værnes til Southampton og illustrere med bilder.

Etter å ha sovet ca 3 timer sto vi opp og ble kjørt med bagasje til Værnes. Dette var også den natta hvor jeg kanskje hadde mest hjemlengsel, ironisk nok. Det føltes ut som å si hadet for alltid, selv om det jo bare er noen måneder til jeg skal tilbake igjen + at Ragni kommer på besøk allerede den 13. oktober. Det må jeg forresten komme tilbake til, da jeg har en liste med ting jeg vil ha med fra Norge. Faktisk, så skriver jeg den her:

- Et grovbrød (IKKE ferdigskjært!!!)
- Norvegia lettost (lettosten her er fryktelig =()
- Sourcream and Onion-potetgull med hollidaydip
- Walters mandler ( jeg har en liten "min walters mandler" i kjøleskapet som jeg ikke har åpnet enda)
- Dr. Greve (dette kommer jeg tilbake til)

Bagasjen vår sees her på Gatwick. Var ikke akkurat få kg.

Da vi skulle bytte tog på en stasjon som het Clapham Junction, rakk vi selvfølgelig ikke å dra bagasjen opp trappa før toget dro. Da sto vi altså der; Markus, jeg og masse bagasje. Her prøver Markus å få plass til PC'n sin (!) inni kofferten

 = FAIL!

Legg dessuten merke til God Morgen-Yoghurten min. Snufs!

(Til de som kommer på besøk vil jeg si at å bytte tog på Clapham Junction var heller uproblematisk. Det var bare å gå ned en trapp og komme opp igjen ved spor nummer 9)

Markus tørrbarberte seg midt på Clapham Junction.

 Den ikkeeksisterende barten var så fryktelig stygg.

Etter utrolig mye stress og ringing fikk vi endelig tak i utleieren vår, Elaine.

Hun hadde forsåvidt ufattelig søt valp i veska si. Her ser dere også deler av 

den styggeste og mest utslitte sofaen jeg noen gang har sett. Den står altså

i stua vår, men vi har heldigvis dekket den til med pledd fra Ikea.

Denne bor utenfor ytterdøra vår. Det er den største og ekleste edderkoppen jeg har sett i friluft. 
Vi følger med han og ser på når han spiser fluer. Jeg har døpt han Harald, etter kongen vår...

Her bor altså vi. Lodge Road 71a - med assosiasjoner til et eldrehjem (synes jeg), men
veldig koselig! Legg merke til navnet "elderberry homes"

Her er en del av rommet "mitt", som vi sover på.

Senga, som ikke er helt ny med madrass, som heller ikke var helt ny. Men god nok!!
Vurderer å investere i en billig overmadrass..

Legg merke til at jeg har sengetrekk, ikke gardin! Og nei, senga er ikke av 
tre. Det er stål/metall.

Det største badet. Engelskmennene er litt rare. Som regel har de teppegulv
på badet, og når de skal prøve noe nytt bruker de..PARKETT(!?)