I dag har jeg gått og gått og gått...

Jeg håper at mamma og pappa følger med bloggen min, for i dag har jeg virkelig rørt meg til den store gullmedalje!

Det har seg altså slik at Markus og jeg prøver å skaffe oss et par brukte sykler. Det er jo såpass flatt her og vi bor såpass sentralt at jeg ser ingen grunn til å bruke penger på å ta buss. Etter å ha søkt rundt på gumtree, kanskje Engands svar på Finn.no, fant vi en forhandler for brukte sykler som het Chris' Bikes. Det var ganske langt dit, og det var egentlig ikke meninga at vi skulle gå helt dit, men sta som Markus var, mente han at vi ikke trengte å ringe. Etter å ha gått i noe jeg antar må ha vært rundt to timer, kom vi endelig fram og traff Chris. Vel, det viste seg at de eneste syklene han hadde igjen var for barn. Så vel, DET VAR DEN TUREN!

Deppa som vi var gikk vi tilbake langs motorveien (!) og fant en busstopp. Deprimerte som vi var, dro vi (jeg) innom Primark. Mamma mener nemlig at det å kjøpe seg noe nytt er den beste medisinen mot depresjon. Jeg endte opp med nytt undertøy (var så syyyykt billig. Tenker på at vi kjøper BH til 129 kr på H&M og der kosta det 5 pund for et sett!) samt trepakk med nye svarte strømpebukser. Kanskje ikke så veldig oppløftende, men fremdeles litt.

Noe annet som virkelig var oppløftende, var at idet vi var for slitne til å komme oss av bussen i tide og måtte gå av to (!) busstopper etterpå, gikk vi innom et anna lokalt supermarked som vi vanligvis ikke pleier å handle på. Der sto jeg matt og stirret på reolene av flaskevann mens drømte om et land langt der borte over havet. Brått fikk jeg øye på et kjent ord - "Isklar". Jeg fniste litt for meg selv og tenkte "huff, Torun, nå begynner du å bli vel sliten", men neida! Der sto de - flaskene med norsk vann!

= LYKKELIG!

Her er altså en litt grov illustrasjon om dagens ferd. Alt til fots... Gale nordmenn.

Ellers kan jeg melde om at vi var på kafè med Nora, som jeg har mailet litt med. Jeg tror jeg har fått meg en ny venn! ♥