Look at all the snow in my garden!!!
(My father's garden)
Lots and lots
Snow angel...sort of.
My father's house
Fooooood, I want fooooood
fredag 31. desember 2010
tirsdag 28. desember 2010
Waka Waka!
Ignorer mitt tomme uttrykk på slutten av neste klipp, de var for søte til at jeg kunne la være å legge det ut
mandag 27. desember 2010
I'm in Stavanger
......And my sister's christmas tree is really huge!
Lille Tobias. Fått julegavene sine han, da
tirsdag 21. desember 2010
My home in Norway (and pictures of snow especially for Iyad)
The view from my living room. The weather was like this when I got up this morning (at 10:00).
Still a bit dark.
My neighbours and some of the forest
Very quiet and peaceful
For the birds.
They obviously love it
My stepfather made stairs of snow down the path from my house
My house!
The street where I live, Skarsleite.
No point in walking much longer
Look what happened to my hair after ten minutes outside! And it didn't snow.
Homemade Norwegian santa, or nisse, although he has never been able to feel any happiness.
I love this sound!
Sorry for my heavy breathing. Asthma...
Our christmas tree. Merry Christmas/god jul everyone!
I love this sound!
Sorry for my heavy breathing. Asthma...
Our christmas tree. Merry Christmas/god jul everyone!
mandag 20. desember 2010
Nok en liten update
Har stått i kø lenge nå, og ble akkurat bedt om å gå vekk, slik at de som skal til Bergen og Ålborg får gå først. Flyene deres ble kansellert i går. Har ikke sovet noe enda, og begynner å merke det på kroppen. Noe som er bra er at jeg har hengt med Mari og Torkel! Det var veldig koselig. Egentlig skal jeg ikke syte, for de har vært på reisefot i over to dager nå... og Mari har blitt intervjua av adresseavisa! Hihi!
Torkel er veldig seriøs
Ei stund senere
Ehm, don't think so.....
Gatwick - liten update
Etter åha sett diverse på nrk nett-tv, gikk jeg rundt hjørnet for å se hvordan det sto til med Norwegian sin innsjekking. Og aldri har jeg sett så mange mennesker, og jeg tror ikke den åpner før seks. Jeg så også nettopp en mamma som begynte å gråte foran den lille sønnen sin på ca 5 år. Faren også. Det var fryktelig trist, egentlig. Huffameg....
Jeg sitter på Gatwick
Dette er en sånn situasjon som en ikke tror at kan skje en selv. Jeg kom akkurat fram, og har betalt en hundrings for å ha internett-tilgang. Rundt meg ligger folk og sover på gulvet eller ser på BBC om flyplassene. Flyet som Mari og Torkel skulle ta fra Gatwick til Bergen i kveld ble kansellert, så jeg begynner å bli rimelig redd for mitt fly, som skal gå i morgen tidlig.
På toget overhørte jeg en heller ubehagelig samtale. Jeg ble så redd at jeg skalv. Det var en mann som var tydelig påvirka, som snakka kjempehøyt i telefon. Samtalen starta med at fyren spurte om han andre hadde lest avisa i dag. Det hadde seg sånn at fyren han og en gjeng hadde banka opp i går hadde dødd. Det var jo egentlig heller ikke så rart, for de hadde jo vært sånn ti stk som hadde sparka og hoppa på hodet hans. Det var bare å dra til bakgata der det hadde skjedd, for der lå det visstnok veldig mye blod. De hadde slått kjæresten til offeret litt også, i ansiktet. Han hadde et problem på grunn av dette, fordi DNA'et hans var jo i hele ansiktet hennes, og hun hadde visst blitt veldig skada på grunn av en ring han hadde brukt. Hun lå i koma på sykehus da, men de visste ikke helt hva de skulle gjøre når hun våknet. En ting var i hvertfall sikkert; de måtte skaffe seg nye SIM-kort i morra.
Dette satt jeg altså og hørte på! Nesten helt alene i togvogna. Jeg turte ikke å flytte på meg, for jeg var redd for å tiltrekke meg oppmerksomhet, i tillegg reiste han seg og sto i midtgangen noen meter foran meg. Da jeg endelig kom fram til Gatwick, livredd og skjelven, gikk jeg til en sikkerhetsvakt og sa fra. Sikkerhetsvakta sa at det sikkert bare var en tulling. Jeg vet nå ikke helt, jeg. Synes det var litt for detaljert og lite morsomt.
Hvis noen skulle lure, så vet jeg hvor han gikk på, hvilke klær han hadde på seg og hvordan han så ut. Sånn bare i tilfelle det plutselig kommer i nett-avisene.
På toget overhørte jeg en heller ubehagelig samtale. Jeg ble så redd at jeg skalv. Det var en mann som var tydelig påvirka, som snakka kjempehøyt i telefon. Samtalen starta med at fyren spurte om han andre hadde lest avisa i dag. Det hadde seg sånn at fyren han og en gjeng hadde banka opp i går hadde dødd. Det var jo egentlig heller ikke så rart, for de hadde jo vært sånn ti stk som hadde sparka og hoppa på hodet hans. Det var bare å dra til bakgata der det hadde skjedd, for der lå det visstnok veldig mye blod. De hadde slått kjæresten til offeret litt også, i ansiktet. Han hadde et problem på grunn av dette, fordi DNA'et hans var jo i hele ansiktet hennes, og hun hadde visst blitt veldig skada på grunn av en ring han hadde brukt. Hun lå i koma på sykehus da, men de visste ikke helt hva de skulle gjøre når hun våknet. En ting var i hvertfall sikkert; de måtte skaffe seg nye SIM-kort i morra.
Dette satt jeg altså og hørte på! Nesten helt alene i togvogna. Jeg turte ikke å flytte på meg, for jeg var redd for å tiltrekke meg oppmerksomhet, i tillegg reiste han seg og sto i midtgangen noen meter foran meg. Da jeg endelig kom fram til Gatwick, livredd og skjelven, gikk jeg til en sikkerhetsvakt og sa fra. Sikkerhetsvakta sa at det sikkert bare var en tulling. Jeg vet nå ikke helt, jeg. Synes det var litt for detaljert og lite morsomt.
Hvis noen skulle lure, så vet jeg hvor han gikk på, hvilke klær han hadde på seg og hvordan han så ut. Sånn bare i tilfelle det plutselig kommer i nett-avisene.
Her sto jeg en stund og hutra. Fæl plass, Clapham Junction
Akkurat her sitter jeg nå. Tør ikke helt å ta bilder av folk som sover. Er jo egentlig ikke lov.
Kanskje senere i natt!!
torsdag 16. desember 2010
travel uke
Har hatt så mye å gjøre denne uka at det har blitt litt dårlig med blogginga, men en liten kort oppdatering før jeg drar hjem til Norge på mandag (HURRA!)
Min første testdag på jobb
...var en spesiell opplevelse. Polish Society fra universitetet hadde Chopin-kveld med pianokonsert og påfølgende alkoholservering. Og jaggu gikk det med mange flasker vin også, siden det var gratis. Polakker er vel ikke kjent for å drikke lite heller, så jeg hadde nok å gjøre for å si det sånn. Tror også kanskje at borgermesteren i Southampton var der, for det var i hvertfall en engelskmann med et digert gullsmykke med bilde av The Bargate på. Jeg fikk ca 15 minutt med opplæring, før jeg faktisk kastet ut i kaoset av tørste mennesker. Den første jeg skulle betjene skulle ha en bitter øl, som skumma veldig mye, og det sier jo seg selv at jeg sto der litt forvirra og prøvde å fylle opp pinten så godt jeg kunne. Jeg beklaget og sa at dette var min første kveld i en bar, og han bare smilte og sa det gikk greit. Seinere så han på meg og ga meg tommel opp. Da ble jeg veldig glad!
Senere kom det en annen bort til meg og sa "I think some youngsters outside are trying to steal a bike", og jeg sprang ut, hvor jeg fant sykkelen min forlatt i buskene med avkappa sykkellås. For noen drittunger! Stakkars min kjære skeive sykkel, som er enda mer skeiv nå enn før. Skjønner ikke at noen tar seg bryet med å klippe låsen min, siden sykkelen ser ut som et dass på hjul uansett.
På lørdag inviterte jeg Sina og Iyad på risengrynsgrøt. Det ble skikkelig godt, og egentlig en veldig billig studentmiddag.
Vi prøvde også å kjøpe pølse på den polske matbutikken, men endte opp med noe som så ut som norsk pølse på utsiden, men som var myk og hadde fryktelig fett i seg.
Da søndagen kom, dro vi en tur til byen for litt avveksling. Med flere essay som hadde frist denne uka, trengte vi å lufte oss litt.
Min første testdag på jobb
...var en spesiell opplevelse. Polish Society fra universitetet hadde Chopin-kveld med pianokonsert og påfølgende alkoholservering. Og jaggu gikk det med mange flasker vin også, siden det var gratis. Polakker er vel ikke kjent for å drikke lite heller, så jeg hadde nok å gjøre for å si det sånn. Tror også kanskje at borgermesteren i Southampton var der, for det var i hvertfall en engelskmann med et digert gullsmykke med bilde av The Bargate på. Jeg fikk ca 15 minutt med opplæring, før jeg faktisk kastet ut i kaoset av tørste mennesker. Den første jeg skulle betjene skulle ha en bitter øl, som skumma veldig mye, og det sier jo seg selv at jeg sto der litt forvirra og prøvde å fylle opp pinten så godt jeg kunne. Jeg beklaget og sa at dette var min første kveld i en bar, og han bare smilte og sa det gikk greit. Seinere så han på meg og ga meg tommel opp. Da ble jeg veldig glad!
Senere kom det en annen bort til meg og sa "I think some youngsters outside are trying to steal a bike", og jeg sprang ut, hvor jeg fant sykkelen min forlatt i buskene med avkappa sykkellås. For noen drittunger! Stakkars min kjære skeive sykkel, som er enda mer skeiv nå enn før. Skjønner ikke at noen tar seg bryet med å klippe låsen min, siden sykkelen ser ut som et dass på hjul uansett.
På lørdag inviterte jeg Sina og Iyad på risengrynsgrøt. Det ble skikkelig godt, og egentlig en veldig billig studentmiddag.
Vi prøvde også å kjøpe pølse på den polske matbutikken, men endte opp med noe som så ut som norsk pølse på utsiden, men som var myk og hadde fryktelig fett i seg.
Da søndagen kom, dro vi en tur til byen for litt avveksling. Med flere essay som hadde frist denne uka, trengte vi å lufte oss litt.
Frokost/lunsj/liten middag på Subway
Naw, så fin Markus
Iyad også fin.
West Quay er også fint
Også så langt ned!
Vi bestemte oss etterhvert for å dra på museum og være sofistikerte. Southampton er jo ikke akkurat den mest besøkte byen i England for turister, men noe de er kjent for, er å ha bygget endel store båter
Markus er morsom...
Og på Asda fant jeg Jarlsberg! Misforstå ikke, engelsk ost er kjempegodt, men noen ganger det godt med Jarlsberg også. Det er jo for det meste Cheddar de selger her, som har en mye kraftigere smak.
I går hadde vi norsk julemiddag hjemme hos Nora. Hun hadde vært hjemme i Norge forrige helg. Siden hun bor i Oslo, er det jo mulig å reise hjem relativt ofte til en billig penge. Nora hadde med seg pinnekjøtt, julebrus, pepperkaker, vossakorv og Freia melkesjokolade. Må si middagen i går virkelig var helt fantastisk!
Pepperkakene vi pynta med engelsk godteri
Det skal legges til at Nora skal feire jul i New York i år, og derfor laga vi en skikkelig julemiddag.
Pinnekjøtt og Vossakorv
torsdag 9. desember 2010
Jobbintervju og Sean på open mic night
Jeg har blitt ansatt på prøve! På fredag og mandag skal jeg stå i baren under to konserter samt hjelpe til med å servere vin etterpå. Dersom det går bra, blir jeg ansatt. I morra har jeg planer om å dra ned på biblioteket og låne meg bøker om whiskey, øl, ect. Vi får håpe det går bra!
Noe som var litt komisk, var jo at de forventa at jeg skulle være en mann. Jeg må virkelig skaffe meg et kallenavn, for dette er tredje gangen nå, at jeg blir tatt for å være en han. De så veldig sjokkerte ut, og først skjønte de ikke helt hva jeg gjorde der. Det er nesten så jeg tror jeg ble ansatt på prøve av ren sympati. Jeg skal i hvertfall gjøre mitt beste på fredag, så får vi se hvordan det går. Jeg tror drikken går greit, for jeg tviler på at de bestiller noe mer avansert enn øl, kaffe og vin (for det meste pensjonister som går dit), men jeg er litt bekymret for når jeg skal telle penger. Engelske pund, er jo som mange vet, litt rare. De minste er 1 penny, som er bittesmå og som en aldri får brukt til noe, 2 pence (kjempestore mynter), 5 pence (bittesmå), 10 pence (store mynter), 20 pence (bittesmå mynter), 50 pence (store mynter) og ett pund, som er tjukk og liten, samt 2 pund, som er feit og tjukk. Jeg er ikke blitt helt vandt med dem enda, noe som som regel ender opp i ei fryktelig tjukk lommebok med bare 2 pence og 1 penny-mynter..
Ellers var vi på open mic night i går, med den alltid så sjarmerende Sean:
Noe som var litt komisk, var jo at de forventa at jeg skulle være en mann. Jeg må virkelig skaffe meg et kallenavn, for dette er tredje gangen nå, at jeg blir tatt for å være en han. De så veldig sjokkerte ut, og først skjønte de ikke helt hva jeg gjorde der. Det er nesten så jeg tror jeg ble ansatt på prøve av ren sympati. Jeg skal i hvertfall gjøre mitt beste på fredag, så får vi se hvordan det går. Jeg tror drikken går greit, for jeg tviler på at de bestiller noe mer avansert enn øl, kaffe og vin (for det meste pensjonister som går dit), men jeg er litt bekymret for når jeg skal telle penger. Engelske pund, er jo som mange vet, litt rare. De minste er 1 penny, som er bittesmå og som en aldri får brukt til noe, 2 pence (kjempestore mynter), 5 pence (bittesmå), 10 pence (store mynter), 20 pence (bittesmå mynter), 50 pence (store mynter) og ett pund, som er tjukk og liten, samt 2 pund, som er feit og tjukk. Jeg er ikke blitt helt vandt med dem enda, noe som som regel ender opp i ei fryktelig tjukk lommebok med bare 2 pence og 1 penny-mynter..
Ellers var vi på open mic night i går, med den alltid så sjarmerende Sean:
Jeg blir så glad av å høre på han når han synger og spiller, selv om jeg tror tekstene hans er ganske dype. Det er litt vanskelig for meg å oppfatte alt han synger, som dere sikkert skjønner.
Ellers har jeg vært på bandøving i dag, og den sangen vi starta med for noen uker siden begynner virkelig å ta form. Det er kjempeflott! Iyad ble dessuten forlova i går, noe som var veldig koselig å høre!
onsdag 8. desember 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)