I morra er det altså Halloween, og selv om det er en amerikansk tradisjon, så har jeg fått inntrykk av at det er såpass stort her at det var verdt å kjøpe seg noe. Jeg fant ut at jeg ville være en random vampyr fra TV-serien True Blood, for da slipper jeg unna med å bare kjøpe tenner. Vampyrene i True Blood ser nemlig ut som normale mennesker. Vurderte også å prøve å etterligne Jessica, siden hun har rødt hår:
Nå har jeg sikkert brukt en time på å ta bilder av meg selv med juksetennene mine, og med en fantastisk stor dose selvironi, skal jeg legge ut noen av dem.
Som nevnt fikk jeg jo pakke i posten av mamma. Den inneholdt en genser, en kjole, ett par sokker i ull, samt garn, oppskrift og strikkepinner. Etter en halv dag med intens sutring, prøving og feiling har jeg altså fått meg en ny hobby: å strikke votter til meg selv. Jeg har som kjent et litt ambivalent forhold til strikking ettersom skjerfet jeg strikka havna på turné rundt i Norge sammen med en utstilling som het noe slikt som "de ufullendte", men med et sterkt ønske om å endelig få til noe mer spennende enn et skjerf tok jeg fatt på oppgaven - via youtube. For jeg kan love at det er hundrevis av videoer på youtube som handler om strikking. Bare se her for eksempel:
Dette kom jeg fram til at måtte være å strikke vrangt - Norwegian purling
Legge opp
Jeg så disse videoene og flere andre så mange ganger i går at jeg tror jeg kan det hun amerikanske dama sier utenat.
Under sees altså utdrag min debut som kunstner. Rekke nummer 3, bilde nummer 2 fra venstre.
For dere som lurer: Kari Steihaug har her altså samlet inn uferdige prosjekter og historiene bak dem. Hva var det som gjorde at det aldri ble gjort ferdig? Hvem/hva var det ment for? Eller som i mitt tilfelle: Hvorfor gav ikke personen opp?
Jeg kommer til å legge ut bilder av vottene framover ettersom hvordan det utvikler seg. Jeg starta på onsdag og nå ser den første votten slik ut:
Vottene skal altså toves slik at de blir mye mindre. Jeg er spent på hva som skjer med de prikkene etter tovinga ettersom stoffet da kommer til å bli ganske kompakt.
De engelske vennene våre fortalte forresten at vi måtte handle kostymer til Halloween, som er i helga. Trodde da det var en sånn barnegreie, jeg? I hvertfall så er jeg veldig spent på hvordan det blir. TROR kanskje at jeg ikke kommer til å kle meg ut, særlig fordi jeg vedder på at de fleste engelske jentene kommer til å trippe rundt i ikke-eksisterende miniskjørt for å se ut som servitriser, nurses ect. ect. For tro det eller ei; jeg har sett ganske mange eksempler på dette allerede, og jevnt over kan jeg skrive under på at fulle engelske jenter i miniskjørt ikke er noe særlig.
Må bare fortelle sånn kort om i går. Vi dro på Slug and the Lettuce med noen fra klassen. Jeg begynner endelig å føle at jeg kjenner folk litt mer ordentlig. En av dem jeg har blitt godt kjent med i det siste har adhd, men det er ikke så veldig fremtredende. Man merker det utover dagen når medisinen begynner å slippe taket. Det er ganske snedig, og plutselig kan han få litt sånne innfall om å gjøre ting.
Etter vi hadde spist og betalt, dro vi videre til Wetherspoon for å ta en pint. Ikke jeg da, for jeg hadde så vondt i magen igjen. Jeg tror det må være noe jeg ikke tåler, for det var akkurat som sist da jeg spiste de fiskekakene. Det gjorde skikkelig vondt uten at jeg var kvalm eller noe. Jeg dro innom en dagligvarehandel og kjøpte noen tabletter. Tablettene smakte ganske godt, fordi det var mynte, og etter å ha spist seks mot to som var anbefalt, begynte mageknipa å gi seg. Tilbake til saken; da vi dro til Wetherspoon hadde Markus og jeg en engelskmann hver på sykkelen. Dere kan tenke dere det synet; Markus med en småvill engelskmann bak seg på sykkelsetet og jeg med en som var litt roligere, men som holdt på å fryse ihjel fordi det var så "kaldt".
Han jeg hadde bakpå heter forsåvidt Andy og var en veldig grei fyr. Faren hans er taxisjåfør i London og kjører sånn svart cab. Det synes jeg var ganske kult! Ellers kom det fram at en annen som vi har blitt godt kjent med, Matthew, kjenner fetteren til selveste David Gilmour - gitaristen i Pink Floyd! Han vil jeg gjerne møte, ja. Mulig det blir på fredag, for da skal vi nok på fest hjemme hos Matthew.
De siste dagene må jeg si at jeg har overgått meg selv når det kommer til matlaging. På fredag stekte vi laks og grønnsaker, på lørdag bakte jeg kanelboller (!) samt at vi laga Tom Kha Gai fra bunnen av! I dag har jeg faktisk laga kjøttkaker, og de ble veldig gode, om jeg får si det selv. Jeg tror at noe av grunnen til at jeg plutselig har blitt så flink til å lage ordentlig middag er at jeg nesten blir skremt av kostholdet til mange briter. Det er for det første fryktelig mange overvektige overalt samt at mat som en bare varmer i mikroen er billigere enn å lage noe selv. Ofte ser jeg barnefamilier på butikken som kjøper ting som bare må varmes, til og med på søndager. Jeg håper virkelig at Norge ikke går mot den utviklinga som finnes i England, for sammenligna med kostholdet her, så lever nordmenn fryktelig sunt!
Nomnomnom
I dag er det mandag igjen, og da regner jeg med at det blir en tur på The Slug and the Lettuce, som er en ganske bra restaurant. De har halv pris på alt av mat hver mandag! Maten er i tillegg ganske god og ordentlig også. Når det er halv pris vil det si at en middag koster 25 - 40 NOK. Da kan vi likesågreit dra på restaurant.
Ellers har mamma sendt pakke til meg! Gleder meg sånn til å få den.
Isted da jeg skulle sjekke posten fant jeg et kort fra naboen vår i første etasje. Ja, et kort faktisk! Hvorfor hun ikke bare banket på vet jeg ikke, men det var veldig koselig.
"Ps: Please may you contribute the 10 for internet for this month", haha!
Så jeg svarte med å skrive et kort tilbake:
Det røde valpen holder i skal liksom være en engelsk tipundseddel
Jeg hørte rykter om at en kan bestille mat fra en butikk i Sel, og bestemte meg for å sjekke ut dette. Sia heter www.norskmat.com, og sender både ost, krydder og sjokolade.
Men fraktkostnaden, kjære alle lesere, må det ha vært noe alvorlig galt med. Se her:
Vel, hva kan jeg si.. De som shopper der må være veldig desperate etter grillkrydder.
På fredag var vi ute på The Hobbit (igjen), og traff Sean. Det har seg nemlig slik at Sean faktisk har vært i Norge, nærmere bestemt tre dager i et bryllup påRørvik.
Norskkurs: Hvordan si Rørvik
Fikk ikke tatt opp mer "Put that away!"
Andre artige gullkorn hittil:
Ragni: In Norway we use pigs on our tyres (I Norge bruker vi piggdekk)
Markus: That's because we roll our R's, uttalt "arse" (Det er fordi vi ruller på R'ene våre)
Er nå mye rart som kommer på de obl. konsertene også
Han her spilte i dag. Han bodde i London og hadde ifølge seg selv overlevd 15 år uten en ordentlig jobb. Han hadde derimot drevet flere mindre plateselskap og gitt ut noe selv. Grunnen til at jeg vil skrive litt om han her er at flere av lærerne og elevene faktisk reiste seg og gikk sin vei - fordi det var så dårlig.
Jeg må si at jeg nesten ble litt provosert av oppførselen, fordi jeg mener at selv om man studerer musikk og er litt "la di da" (som betyr overfladisk på engelsk), må en kunne ha litt humor! Han hadde ikke noen særlig spennende akkordprogresjoner og sangstemmen var mildt sagt uslipt, men det var jo det som var hele greia. Sangtekstene var ganske originale og det er faktisk en av de mer surealistiske konsertene jeg har vært på, for han var virkelig en sær type både utseendemessig og i oppførsel. Jeg er veldig glad for at en eller annen smart sjel fant på å booke han for en konsert, fordi dette var virkelig et slag i trynet til enkelte i publikum samt en tankevekker.
Nesten alle jeg snakka med synes det var bare drit og helt forferdelig. Jeg tror nok at det var en del i publikum som synes det var litt mer fengende og koselig enn det de gav uttrykk for. Jepp, det var dagens utblåsning!
Ellers er ullaktige gensere med norsk mønster veldig, veldig, VELDIG populært her. De selger det overalt. Om ikke gensere, så strømpebukser med Selburoser, skjørt, jakker osv. osv. På fredag lånte Ragni strikkajakka mi og høstet komplimenter samt spørsmål om hvor hun hadde kjøpt den. Når jeg drar hjem til jul skal jeg på genserjakt i skapene.
I går var Ragni og jeg til London. Turen tok sånn ca to timer med buss, men det gikk veldig greit. Har aldri sett så mange mennesker i hele mitt liv! Det må ha vært hele Norges befolkning på lørdagsshopping!
Her er vi på t-banen. Jeg ble forsåvidt nesten klemt i døra,
men fikk reddet meg inn i siste liten.
Inne på Harrod's.
Matpause på Spaghetti House
Skulle ta bilde av oss i rulletrappa, men ble litt for sein.
Det måtte stenge undergrunnen fordi det var for mye folk eller noe. Selvfølgelig en time før vi skulle ta bussen hjem. Panisk? Ja, en smule.
Gleder meg til å ta henne med på universitetet slik at hun kan få kose med...
De mange fiskene som svømmer rundt i anleggene!
Jeg kjøpte jo selvsagt feil type laken da jeg kjøpte sengetøy. Nå er jeg "stuck" med to laken uten strikk, slik at jeg må brette rundt denne store madrassen. Hva heter stretchlaken på engelsk, da? Jeg hater sånne laken som man ikke kan feste fast. De blir alltid så krøllete.
Om to dager nå så er Ragni her! Gleder meg fantastisk mye til å få besøk og vise fram plassen her til noen sånn ordentlig. På lørdag skal vi i tillegg inn til London på dagstur!
I dag har jeg brukt dagen på Tesco sin egen interiørbutikk. Det sier seg selv at kvaliteten kanskje ikke er helt på topp, men en dyne er nå en dyne spør du meg. Da jeg sykla hjem fikk jeg utrolig masse rare blikk, noe som ikke var så rart, når jeg hadde lasset sykkelen med dyne, pute, to laken og et dobbeltsengesett SAMT diverse anna. Det hjalp heller ikke særlig at forhjulet mitt virkelig synger på siste vers for tiden. Det er skeivt, frynsete og rykker mot høyre når jeg sykler! I tillegg er det en liten del av ventilen som har falt ut, slik at det å fylle i luft er litt av en operasjon og det kommer nesten ingenting inn uten at nesten alt går ut.
I dag var forsåvidt den engelske dronninga på besøk i Southampton. Hun skulle døpe en båt. Vi fikk ikke sett henne, for hun var nede på kaia med mange andre tusen mennesker, men vi stoppet ved en stor folkemengde som sto på "torget" og så henne på storskjerm.
I dag har det vært strålende sol og kjempevarmt! Helt utrolig herlig!
Dessverre er ikke Ragni like heldig når hun kommer på onsdag:
Men hallo, hvorfor synes jeg at 12 grader er kaldt? Det er tydelig at tiden i England allerede har begynt å ha sin innvirkning på hva jeg synes er kaldt og ikke.
I dag har vi brukt mesteparten av dagen på å ligge i Southampton Common. Jeg blir like satt ut hver gang av hvor utrolig mange forskjellige trær og planter de har her. Og trærne er virkelig STORE!
Jeg skreiv tilnærma dette tidligere i dag, men så ble alt sletta. Så jeg prøver på nytt!
Nå som jeg har gått en uke på universitetet føler jeg at jeg kan uttale meg litt mer om hvordan det er å være student ved University of Southampton, og foreløbig må jeg si at det bare har vært helt utrolig bra!
Jeg trodde at det skulle bli veldig forelesningsbasert og lite rom for deltakelse, men det viste seg å være ganske feil. I går hadde jeg fire timer med en amerikansk lærer som heter Ben Piekut, og han fikk meg virkelig til å tenke "Ja! Sånn vil jeg bli!". Jeg har han i fagene "introduction to jazz and pop studies" samt "introduction to performance studies", og hele opplegget var bare utrolig bra og imponerende. Mange av lærerne bruker en side som heter Blackboard, hvor de til og med har sin egen blogg! Der legger de ut for eksempel klipp fra youtube og artikler. De bruker også en side hvor de legger ut lydklipp som vi må høre på i lekse og ting vi skal lese. Ben Piekut synes det er unødvendig at vi skal bruke så mange penger på forskjellige bøker, så han laster opp pdf-filer med kapittel vi må lese. I tillegg har vi fått en liste over bøker som er på biblioteket som vi kan låne når som helst fordi de er reservert for oss.
Introduction to performance studies er et fag hvor vi skal gjøre veldig mye forskjellig. Vi skal lære å skrive gode oppgaver, plate/konsertanmeldelser og delta på en rekke kurs med relativt kjente musikere som kommer for å lære oss. Det blir for eksempel kurs i hvordan å mestre nervøsitet og improvisasjonskurs samt at når vi skal skrive anmeldelser kommer det journalister fra London for å holde foredrag! Gleder meg kjempemasse til de timene der.
I tillegg har jeg timer i counterpoint, og det sliter jeg litt med å forstå hvordan det er i forhold til satslære. Counterpoint betyr jo kontrapunkt, og jeg tror at det handler om hvordan stemmer skal gå mot hverandre. Det virker som reglene er litt annerledes enn satslære, selv om mye ligner. Jeg tror jeg forstår det bedre når jeg setter meg ned med oppgavene.
Likevel merker jeg at det er ganske stor forskjell på hvordan Markus sine praktiske fag er i forhold til mine. Markus går jo som kjent jazz/pop og jeg går klassisk. Markus har hatt minst tre bli-kjent-opplegg, men jeg har ikke hatt noe. Derimot måtte jeg etter ti minuttt spille noe i Turner Sims Concert Hall, fordi læreren skulle "see what we've got". Turner Sims er kanskje auditoriet på Heimdal VGS x2. Noe som er bra er at jeg antageligvis kan gå over til jazz til neste år dersom jeg vil. Har snakket med ledelsen og vi ble enig om at jeg skulle vente ei stund til og så kanskje ta noen timer i jazzfiolin som privatist utover året. Det er jo litt rart å bare bytte over til jazz på universitetsnivå når man ikke har prøvd det ordentlig før. Det som er fint er at det faktisk går an å ta halvt jazz og halvt klassisk med to eksamener på slutten av året.
I går var jeg på konsert og så et gammelt britisk progband som heter Curved Air. Ja, de var gamle, men det tok faktisk veldig av!
Fiolinisten var sykt flink! Han har spilt sammen med Jethro Tull også.
Etter konserten fikk vi faktisk møte dem og Markus kjøpte seg ei t-skjorte samt at vi fikk en signert plakat. Keyboardisten sa til de andre "Seriously, did you see these guys? They were just smiling through the whole concert!" og han tok oss i handa og takket oss for at vi kom! Han syntes det var så stas at vi satte sånn pris på musikken.
Her er et liveopptak med dem fra 70-tallet. Det er ganske rart, egentlig. Vi skal alle bli gamle...
Tar helt av i dag med hele to innlegg! Etter skolen i dag var det virkelig strålende vær, og vi bestemte oss for å sykle ned til sentrum for å se oss litt rundt på turiststedene. Nesten hele Southampton ble jo bomba under andre verdenskrig... Tok selvsagt bilder:
The Bargate. Da jeg tok dette bildet kom det en inder på sykkel
Inder: Sorry....sorry!
Torun: ...huh?
Inder: This was built in 1140! *digert glis og sykle videre*
Med sånn skikkelig inderengelsk! Random!
Oppå en del av den gamle bymuren
Klø klø klø
Er da noen gamle hus igjen i Southampton også!
Fra den "finere" delen av kaia. New Forest i bakgrunnen.
nomnomnom
Titanic-museum
Veldig standard restaurantbesøk med Markus....
Min mat
Markus sin mat
"Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og får så vondt i magen"
PS! Til alle dere bekymra foreldre hjemme, så vil jeg bare si: den restauranten der hadde halv pris på all mat på mandag. Altså betalte jeg tre pund for retten min.
Og til mamma: lefsene er grove og det er rent kyllingkjøtt og grønnsaker.
I dag har jeg hatt min første ordentlige dag på universitetet. Det hele startet med et fantastisk flott førsteinntrykk som besto av at jeg måtte gå ut fra musikkteoritimen for å kaste opp.
Det hadde seg nemlig slik at Markus og jeg var på Wetherspoon i går kveld, fordi det var søndag og vi ikke gadd å lage middag selv. Wetherspoon er en engelsk restaurantkjede som generelt har ganske god mat for en billig penge. Jeg hadde lyst på noe med fisk, delvis fordi jeg ville være litt sunn. Ca et kvarter etter jeg hadde spist opp fikk jeg skikkelig mageknip, og jeg sleit skikkelig med å komme meg hjem fordi det var så vondt. Jeg var ikke kvalm - bare nesten. Da jeg sto opp i morges hadde jeg fremdeles mageknip, men jeg tenkte at dette kom til å gå over etter jeg hadde spist litt.
Da jeg kom frem til universitetet, og forsåvidt også kom for seint (egentlig ikke, men det virker som de starter fem minutt før tida) følte jeg meg skikkelig kvalm. Etter en halvtimes tid klarte jeg ikke mer, og var rett og slett nødt til å bare reise meg og gå ut.
Foreleseren, lærereren, professoren eller hva man skal kalle de, ble jo litt fornærma og spurte om det var han eller faget det var noe galt med. Ganske flaut. Heldigvis virka det som han forsto det, da jeg snakka med han etterpå.
Her er forresten fra grønnsaksmarkedet som universitetet har
I går var jeg på irsk session på en av de nærmeste pubene her, The Bent Brief! Jeg tok med fela og var i starten veldig usikker på om jeg skulle spørre om jeg kunne hive meg med, men da de spilte Kesh Jig, bestemte Markus og jeg oss for å gå og sette oss ved dem. Det resulterte i en utrolig koselig (og fuktig kveld, siden alle øltypene er gratis når man spiller) og vi ble kjent med skikkelig trivelige engelskmenn. Det er mange sessions rundt i Southampton på forskjellige pub'er etter når i måneden det er. Den på vår nærpub var hver tredje mandag i måneden, også var det en hver andre tirsdag osv.
Trenger jeg å skrive at det var ufattelig koselig, eller?
Og for en sjarmerende dialekt! *smelt*
Han med gitaren ligna så utrolig mye på Ørjan. Var helt sært
