På toget overhørte jeg en heller ubehagelig samtale. Jeg ble så redd at jeg skalv. Det var en mann som var tydelig påvirka, som snakka kjempehøyt i telefon. Samtalen starta med at fyren spurte om han andre hadde lest avisa i dag. Det hadde seg sånn at fyren han og en gjeng hadde banka opp i går hadde dødd. Det var jo egentlig heller ikke så rart, for de hadde jo vært sånn ti stk som hadde sparka og hoppa på hodet hans. Det var bare å dra til bakgata der det hadde skjedd, for der lå det visstnok veldig mye blod. De hadde slått kjæresten til offeret litt også, i ansiktet. Han hadde et problem på grunn av dette, fordi DNA'et hans var jo i hele ansiktet hennes, og hun hadde visst blitt veldig skada på grunn av en ring han hadde brukt. Hun lå i koma på sykehus da, men de visste ikke helt hva de skulle gjøre når hun våknet. En ting var i hvertfall sikkert; de måtte skaffe seg nye SIM-kort i morra.
Dette satt jeg altså og hørte på! Nesten helt alene i togvogna. Jeg turte ikke å flytte på meg, for jeg var redd for å tiltrekke meg oppmerksomhet, i tillegg reiste han seg og sto i midtgangen noen meter foran meg. Da jeg endelig kom fram til Gatwick, livredd og skjelven, gikk jeg til en sikkerhetsvakt og sa fra. Sikkerhetsvakta sa at det sikkert bare var en tulling. Jeg vet nå ikke helt, jeg. Synes det var litt for detaljert og lite morsomt.
Hvis noen skulle lure, så vet jeg hvor han gikk på, hvilke klær han hadde på seg og hvordan han så ut. Sånn bare i tilfelle det plutselig kommer i nett-avisene.
Her sto jeg en stund og hutra. Fæl plass, Clapham Junction
Akkurat her sitter jeg nå. Tør ikke helt å ta bilder av folk som sover. Er jo egentlig ikke lov.
Kanskje senere i natt!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar