Lærte noe interessant i går

I går spurte jeg Sean om han kunne lese gjennom den siste oppgaven min for å se etter skrivefeil som jeg ikke merker selv når jeg skummer gjennom. Det var det en god del av, og med litt mer krydder i språket tror jeg det ble ganske bra til slutt.

Noe som overrasket meg veldig var Sean sin reaksjon på skrivestilen min. Oppgaven var å skrive en konsertanmeldelse, og jeg valgte å skrive oppgaven i en litt mer norsk essay-stil, med bruk av litt ironi her og der. Sean ble sjokkert over at jeg skreiv i oppgaven min at bandet så ut som de spilte i en begravelse osv. og jeg prøve å forklare at jeg hadde gjort det bevisst for å gjøre anmeldelsen mer interessant og morsom for leserne. En sånn skrivestil hadde Sean aldri hørt om, enda han har bachelor i engelsk litteratur og leser masse bøker. Jeg prøvde å forklare det med å si "causerie". Jeg slo det opp på nettet og fant da på engelsk wikipedia:

Causerie (from French, "babble") is a literary style of short informal essays mostly unknown in the English-speaking world

Kanskje forklarer også dette hvorfor Sue reagerer sånn på bloggen min (hun senser sarkasmen enda hun leser via google translate)

Jeg bestemte meg for å ikke fjerne det fra oppgaven, selv om Sean mente at jeg burde. Jeg skreiv i kommentaren etterpå at jeg hadde gjort dette bevisst og at dette er en skrivestil som er veldig vanlig i Norge og at vi kan skrive våre første ironiske stiler fra 14årsalderen. Det blir spennende å se om anmeldelsen faller i god jord eller om det blir for lite akademisk og frekt. Og skulle jeg få trekk for innhold, så vet jeg i hvertfall at grammatikken er bra!

Stakkars naboer...

Og forresten! Jeg har ikke rødt hår lenger! Det er nå ganske tilnærma min naturlige farge. Litt rødere kanskje, men jeg hadde jo bittelitt rødskjær før også.