Oslo

Etter ti timer (!) ombord på Lavprisekspressen er jeg endelig framme. Turen startet optimistisk med at jeg fant meg plass i andre etg., helt foran, med flott utsikt over alle trærne. I tillegg kunne jeg se inn hos trailersjåførene vi kjørte forbi.

På Kvam ble det nesten en times pause på grunn av at sjåføren som skulle kjøre min buss inn til Oslo var forsinket. Det skulle jeg snart forstå, for hele veien fra Lillehammer ble vi stadig forsinket på grunn av 50-soner og trafikklys.

Jeg hadde vært pliktoppfyllende og tatt med den flotte rosa boka (gjett hvilken). Tenkte jeg skulle utnytte denne kjedelige ferden på best mulig måte ved å forberede meg på studielivet i England. 55 sider med notater senere sier det seg selv at jeg var ganske utmattet. Fornøyd med meg selv klappet jeg sammen min nye regelbok og tok tram sprittusjen...

Jeg var altså så ødelagt i hodet at jeg ikke huska hvordan "æ" så ut.

I kveld har jeg altså ikke rukket å gjøre så veldig masse, men jeg har såvidt fått sagt hallo til Bearnaise, eller Lucifer, som er hans nye navn. Han så bedre ut enn jeg noen gang har sett han og jeg kan med sikkerhet konkludere at kvaliteten på katteforet har mye å si for pels og fysikk! Jeg tok ikke med kameraet mitt denne gangen, fordi jeg ikke har noen grunn til å legge ut bilder av hva jeg gjør nå som Eline eller Markus ikke er med, men jeg håper jeg får fanga katta på Photobooth i morra!

Eli Marie har forresten en sånn en: Fatboy. Det er en slags sakkosekk for voksne! Pusen har funnet plassen sin oppå den der.

 - Cheers!