Den første som skulle spille var ei jente fra Spania. Og hun spilte fantastisk bra! Allerede på takt 1, så Iyad og jeg på hverandre med frykt i blikket. Hun var, som Iyad sa, "en gud" og slutten av stykket hun spilte var ikke "violin playing, but shredding". Da hun nærmet seg slutten tenkte jeg "stakkars den personen som må spille etter henne", og hvem var det? Joda, det var oss. Vi spilte Appassionato av Josef Suk, og det gikk egentlig ganske bra!
Lettet å være ferdige med noe jeg har gruet meg til i flere uker dro vi en kjapp tur til byen med Nora, hvor jeg med hjemlengselklumpen i halsen tok noen unyttige mobilbilder:
..Norwegian sea kelp, eh? Eksotisk, ja!
Og jaggu var ikke den radiostyrte Solberg-bila der også.
Og nå er det faktisk vår her!
Etter byturen sykla jeg tilbake til skolen hvor jeg hadde to timer med musikk på 1900-tallet. Dette er et nytt fag dette semesteret som heter "Introduction to twentieth century music", og det var ikke så tørt som jeg trodde. Foreleseren var flink, jeg tror han er tysk, og gjorde det interessant.
Det siste jeg har gjort i kveld er faktisk å - hold dere fast, klatre! Kjæresten til Nora, Espen, er helt rå på klatring, og jeg bestemte meg for å bli med klatreklubben og prøve meg litt. Jeg må bare si at jeg synes det var kjempeartig! Kjenner virkelig at jeg har brukt masse muskler, og jeg synes jeg klarte meg ganske bra også. På kveld 1 har jeg altså klatra til topps i to vegger (ikke veldig vanskelige, men likevel, høyt nok for en uerfaren) samt opp OG ned en mye mindre vegg, men da uten sikring. Spurte om høyden på den veggen, og den var på 3m +. Har avtalt med Nora at vi skal prøve å dra hver torsdag og kanskje tirsdags formiddag. Får låne utstyr og det er gratis på torsdager samt at tirsdager slipper man ifølge Nora unna å betale uansett.
Juppiiiii!
Synes det var litt ekkelt å slippe taket med hendene og ta tak i tauet, men det gikk bedre etterhvert.
Nå er jeg generelt bare kjempeglad over å være ferdig med spillinga og litt i hundre etter klatringa.
