Årstidsforvirra

Jeg er skikkelig årstidsforvirra. Været og temperaturen her nå er akkurat som i påska i Norge, og det er nesten så jeg forventer og se snø og skispor ute. Jeg tror ikke det er lenge til det blir skikkelig vår her nå. Fuglene er kommet tilbake (dro de i det hele tatt?), og jeg har sett noen små knopper på enkelte trær. På en måte liker jeg det godt, for vinteren i Norge kan være ganske drøy og trist, men på den andre siden er det litt rart å ikke oppleve skikkelige årstider. Jeg har på en måte levd i oktober i de tre siste månedene, og det er skikkelig rart å tenke på at det faktisk er januar. Det er rart å tenke på at på denne tida i fjor var jeg nok i Levanger, og holdt på å fryse ihjel i det fæle huset Markus bodde i, hvor vannet frøs og utleieren +  leieboerne var alkoholikere.

I morgen blir Ragni 20 år, og jeg skulle ønske jeg kunne være i Norge og feire dagen med gulrotkake og pizza med creme fraiche. I morgen blir nok en sånn dag hvor jeg savner Trondheim og alle sammen. Egentlig er det ganske godt å bo i utlandet, for da setter man mer pris på det man har hjemme, selv om det tidvis er trist å føle savnet. Heldigvis kommer Tale og Geir i slutten av februar, og da skal vi virkelig kose oss.

Den 7. april kommer jeg hjem og blir i Norge nesten hele april. Iyad skal være med ei og ei halv uke eller noe! Vi har planlagt hyttetur, fest (må ta han med på en skikkelig trønderfest hvor alle snuser ect.) og skiturer. Ellers vurderer vi å ta en dagstur til Røros og kjøre med hundespann. Det er jo ganske dyrt, men sikkert en veldig fin opplevelse! Vi får se hvordan det blir med penger og sånt.

På fredag spilte jeg med bandet vårt på eksamenskonserten til Nora og Gav. Jeg tror det gikk veldig bra og eksaminatoren (som forsåvidt var Piekut), virka fornøyd. Vi spilte i Turner Sims, hvor jeg har den barjobben, og jeg så at sjefen min fulgte med gjennom døra. Lydmannen gjorde også en veldig bra jobb, og det er er han som styrer lyden på de andre store konsertene som pleier å være der.

I dag har jeg ikke gjort så veldig mye. Jeg sykla meg en tur til en stor dyrebutikk som heter Pets at Home, hvor jeg kjøpte litt utstyr til Piekut og Drabkin. Nå har jeg prøvd å ta bilder av dem ei ganske god stund, men de sitter jo ikke stille lenger enn et halv sekund, så mange ble veldig uklare. Her er i hvertfall noen;

 Og Drabkin er så feit!! Den forrige eieren sa at jeg skulle gi dem mat i skåla når det ble tomt, og det er jo det jeg gjør. Likevel er han så sinnsykt stor!