Snø, det er farlig det

Da jeg våknet rundt kl 08 i morges, hørte jeg høylytt snakking, synging og tramping fra leiligheten under oss. Det viste seg imidlertid at det hadde snødd enda mer siden i går, noe som igjen førte til at mange skoler og universitet (alle skolene og universitetene?) holdt stengt i dag. Jeg hadde min første time kl 09, og siden jeg ikke hadde fått noen mail fra universitetet om at det var stengt, bestemte jeg meg likevel for å stå opp og dra. Da skjedde det utrolige: den ene linsa mi bare forsvant! Jeg har brukt linser mer eller mindre hver dag siden jeg var tolv, og ja, jeg har opplevd lignende før, men nå ble den helt borte og jeg fikk den ikke ut igjen. Ettersom jeg nesten er helt blind når jeg ikke har linser, bestemte etter en halv time at jeg skulle prøve en ny taktikk - nemlig å ta på enda en linse slik at jeg kunne se bedre etter den som forsvant. To sekund senere var også denne borte! Og nå begynte øyet mitt å bli skremmende rødt. Jeg løp frem og tilbake fra stua, badet og inn til Markus for å få han til å se etter øynene linsene mine og mistet på grunn av dette timen i kontrapunkt og harmonilære. Dette var jo ekstra pinlig, siden jeg som nordmann hadde tenkt å sette et godt eksempel og møte opp til tross for ekstremværet (10cm snø). Og jeg sendte i frustrasjon en mail til foreleseren og forklarte hvorfor jeg ikke var tilstede. I kontrapunkttimene er vi altså 10 personer og det tas fravær. Da jeg gjorde dette begynte øyet å se litt ut som en cherrytomat, og jeg så meg nødt til å ringe legen jeg har registrert meg hos, som er rett ved universitetet. Samtalen artet seg mer eller mindre slik:

Damen: Is it an emergency?
meg: uuuuh, I'm not really sure, but I got a lens stuck under my eyelid and I can't get it out...? And it's really hurting right now.
Damen: * Høylytt fnising og knising* Then I think you should go to the Southampton General Hospital and let them have a look at it.


...Så der satt jeg altså; med tre linser på høyre øye og lurte på hva i all verden jeg skulle gjøre. I tillegg skulle jeg framføre et stykke foran de andre strykerne klokka 11, noe som gjorde meg ekstra stressa og desperat. Iyad spiller piano og skulle akkopagnere meg, og etter jeg mista kontrapunkttimen ringte jeg han og bad han dra seg opp av senga og øve en siste gang med meg før vi gikk sammen til universitetet. Da han sto utenfor, ropte han at jeg måtte komme ut og ta bilder av all snøen utenfor.

Iyad prøver her å ikke "ødelegge snøen"

Da han kom inn med snøklumper rundt buksebeinet, leverte han dette fantastiske gullkornet:                   "I thought it was gum, but it's only snow!"

Etter en drøy halvtime, kom vi omsider fram til universitetet. Iyad sprang forsåvidt fra tre til tre for å trekke i greinene slik at han fikk snø i hodet, for det var så fantastisk morsomt. Hver gang ropte han høyt "Look! It's snowing!". Jeg gleder meg til påska, da han forhåpentligvis skal bli med til Norge. For da skal jeg stille han opp under ei skikkelig stor og go gran og gjøre akkurat det samme!

Da vi gikk ned trappa mot universitetet, tikka to meldinger og tre anrop inn på mobilen min. Det viste seg at universitetet måtte stenge på grunn av dette ekstremværet.

... som det så fint sto i den første mailen jeg fikk fra universitetet. Senere fikk jeg denne mailen:

"Due to the freezing conditions forecast for the next 24 hours, the University will remain closed on Friday 3 December, to safeguard the personal safety of staff and students."


Dermed ble det altså ingen string class på meg, og heller ingen framførelse av stykket Iyad og jeg hadde øvd på. Vi gikk på den ene kafeen som var åpen og tok en kaffe istedet for, før vi gikk ut og så på alle studentene og barna som koste seg med snøen.

Det var veldig koselig å se hvor glade folk ble av litt snø!

Snøen skapte liksom så mye samhold, selv om det var litt teit at alt ble stengt. Jeg skreiv jo i går om barneskolen vi er nabo til. Jeg så jeg ut vinduet og tenkte "Så morsomt de engelske barna kommer til å ha det i morra!", men dette var jo helt feil, for alle barneskolene er jo stengte. Ikke en sjel å se!

Da jeg kom hjem var Markus og naboene bestemt på å lage snømann. Jeg holdt meg inne fordi jeg var så kald og allerede litt lei av snø, men tok likevel noen bilder av det ferdige resultatet:

Sina fra kjellerleiligheten til høyre, Markus i midten og James fra 1. etg

Jeg skreiv navnet feil, det skulle jo vært Wilbert!! Men det ble altså en miks av Wilbur og Wilbert. Jeg synes det er helt forståelig. Dessuten ser det bare søtt ut med en sånn teit skrivefeil. Så det så!

Ellers opplevde jeg at en gjeng med polakker kom etter meg og kasta snøball da jeg gikk fra butikken i dag. Men jeg bare stoppa og stirra på dem, og da så de faktisk ganske overraska ut. Snedig, det der. De skulle vel tøffe seg da, vet dere.

Senere på kvelden gjorde øyet mitt fortsatt vondt, og jeg vurderte å ta meg en tur på legevakta for å se om kanskje de kunne fikse ut linsa (eller linsebiten?) av øyet. Rett før vi skulle begynne å gå 3 miles (vet ikke hvor langt det er, gidder ikke finne det ut nå), gjorde jeg et siste forsøk, og da kom den ut. ENDELIG!! Så da ble dagen ganske fin likevel, selv om øyet mitt fremdeles gjør ganske vondt.