mandag 14. mars 2011

Forslått, men lykkelig

I går var vi med Sean og så Gogol Bordello i Bristol. Hadde egentlig planlagt å ha med meg kameraet inn, men i ettertid er jeg glad jeg lot det ligge i bilen. Det var litt synd at jeg ikke fikk tatt bilde av den store folkemengden (billettene var helt utsolgt), da jeg tok vokalisten, Eugene, i hånda eller da han kasta vin utover publikum, men jeg får lagre minnene godt mentalt. Jeg sto helt foran inntil gjerdet, og ble derfor mildt sagt ofte klemt i mot dette. De første gangene synes jeg det var litt ubehagelig, men etterhvert som jeg ble mer vandt til det slappet jeg mer av, og storkoste meg med hyling allsang og dansing (?) på alle sangene. Mye til dans ble det forsåvidt ikke, men ukontrollert hopping kanskje. I dag kan jeg nesten ikke sette ned hendene, for jeg er ganske blå oppover armene og knærne har små sår, men likevel er jeg strålende fornøyd, for det var en helt utrolig konsert! Jeg lurer på hvordan Gogol Bordello klarer å levere så  ca hver dag når de spiller konserter. Det er for meg en gåte...

Jeg tok noen bilder på vei til Bristol, men det er litt begrensa hvor mye spennende det er å ta bilde av langs motorveien.


Før avreise 







Her stoppa vi for en tissepause og jeg gikk bak de buskene, hvor jeg tenkte "huff, håper jeg ikke finner et lik her nå". Et lik fant jeg ikke, men jeg fant en død råtnende hund. Huff.... Ikke morsomt.


Jeg vil ikke en gang skrive på norsk hvor mye dette er, men det er mye. Han kjørte bare sånn ei stund.


Fantastisk fint vær!




Forslåtte knær


Armene mine ser sånn ut

Jeg fant et bilde fra konserten på nettet. Jeg sto helt foran!





onsdag 9. mars 2011

Sparer penger, MEN...

Jeg bare måtte kjøpe meg denne tesilen i dag! Skal sies at den var nedsatt med hele 2 pund på en butikk som hadde gått konkurs:




Ellers er jeg nå nede på 7 pund dagen fram til August. Noe som ikke er så verst, bortsett fra hvor mye som går bort til irriterende utgifter, som for eksempel linser, strøm og andre kjedelige ting. :(

søndag 6. mars 2011

Lærte noe interessant i går

I går spurte jeg Sean om han kunne lese gjennom den siste oppgaven min for å se etter skrivefeil som jeg ikke merker selv når jeg skummer gjennom. Det var det en god del av, og med litt mer krydder i språket tror jeg det ble ganske bra til slutt.

Noe som overrasket meg veldig var Sean sin reaksjon på skrivestilen min. Oppgaven var å skrive en konsertanmeldelse, og jeg valgte å skrive oppgaven i en litt mer norsk essay-stil, med bruk av litt ironi her og der. Sean ble sjokkert over at jeg skreiv i oppgaven min at bandet så ut som de spilte i en begravelse osv. og jeg prøve å forklare at jeg hadde gjort det bevisst for å gjøre anmeldelsen mer interessant og morsom for leserne. En sånn skrivestil hadde Sean aldri hørt om, enda han har bachelor i engelsk litteratur og leser masse bøker. Jeg prøvde å forklare det med å si "causerie". Jeg slo det opp på nettet og fant da på engelsk wikipedia:

Causerie (from French, "babble") is a literary style of short informal essays mostly unknown in the English-speaking world

Kanskje forklarer også dette hvorfor Sue reagerer sånn på bloggen min (hun senser sarkasmen enda hun leser via google translate)

Jeg bestemte meg for å ikke fjerne det fra oppgaven, selv om Sean mente at jeg burde. Jeg skreiv i kommentaren etterpå at jeg hadde gjort dette bevisst og at dette er en skrivestil som er veldig vanlig i Norge og at vi kan skrive våre første ironiske stiler fra 14årsalderen. Det blir spennende å se om anmeldelsen faller i god jord eller om det blir for lite akademisk og frekt. Og skulle jeg få trekk for innhold, så vet jeg i hvertfall at grammatikken er bra!


Stakkars naboer...

Og forresten! Jeg har ikke rødt hår lenger! Det er nå ganske tilnærma min naturlige farge. Litt rødere kanskje, men jeg hadde jo bittelitt rødskjær før også.

søndag 27. februar 2011

Londonturen

Vi kom fram til London i 10-tia i går morges og vi kom ikke tilbake før nærmere 02 på natta. Det føles ut som jeg er i kraftig bakrus, men det er altså bare at jeg har gått i 16 timer. Glemte selvfølgelig kameraet, men her er noen mobilbilder.



På vei med The Tube fra Iyad. Stolt over at vi klarte å komme oss opp kl 08!


Da vi kom opp fra t-banen. Vi så lenge etter Big Ben og skulle til å gå over brua for å se på andre sida, da Iyad huska at Big Ben faktisk hang sammen med det andre svære huset. Lokalkjent, sa du?


En typisk kald og regnfull London-dag


Her hadde vi funnet ut at Big Ben faktisk lå rett bak oss





Skal spørre Iyad om hva det heter igjen, men dette er da den sperra gata hvor politikerene bor.


Gullsko hesten da!




Ånaaw, se på turistene da





Så dro vi på The National Gallery og jeg tok et bilde av et rart ansikt på gulvet. Det var jo ikke lov, selv om det ikke var inne i selve galleriet, så jeg måtte legge bort mobilen. Artig ansiktsuttrykk i hvertfall.



Etterpå dro vi til Covent Garden, hvor vi så diverse opptredener



Etter Covent Garden gikk vi til Soho og så til Oxford Street, hvor jeg gjorde den fatale feilen å spise avokado. Jeg er veldig glad i avokado, men jeg glemte at jeg de siste månedene har fått reaksjoner i form av mageknip og kvalme. Dette har faktisk hendt tre ganger før, og jeg begynner nå å bli ganske sikker på at det er avokado jeg ikke tåler. Et godt eksempel er jo første skoledag, da jeg måtte løpe ut under den første forelesninga og kaste opp etter å ha spist avokado til frokost....

Saken ble ikke bedre av at vi gikk på do på Cafè Nero, hvor en uteligger kom ut fra do da jeg skulle gå inn. Det er den verste stanken jeg har kjent i hele mitt liv, og jeg var en stund sikker på at kvalmen var på grunn av dette. Da vi satt på t-banen mot British Museum ble jeg derimot enda dårligere, og klarte ikke å være innendørs med folkemengden noen steder. Etter å ha drøftet hvorvidt jeg skulle prøve å spy bak en busk innså jeg at Royal Albert Hall måtte ha ei doskål det gikk an å låne. Det ble imidlertid min redning og jeg kan nå stolt utbryte at jeg har spydd i Royal Albert Hall.

Etter jeg kom hjem har jeg googla litt om allergiske reaksjoner til avokado og funnet dette: 

"Patients may first become nauseous as gastrointestinal symptoms set in, the AAFA notes. When the avocado fruit reaches the stomach, patients may suffer from pain and cramping. Sudden bouts of vomiting signal the bodies' attempts to eject the substance that caused the allergic reactions."

"An avocado allergy arises when a person's immune system mistakes this normally harmless food for a harmful substance. People who get allergic reactions after eating avocados may also suffer allergic reactions from ingesting cinnamon, a related plant.", den siste der er litt interessant ettersom noen ganger ha fått skikkelig vondt etter å ha spist risengrynsgrøt.. Hmmmmm





Albert sjøl.



Ferden gikk videre gjennom Kensington Gardens og mot Hyde Park. Vi satt oss ned på en benk og jeg følte sakte men sikkert mageknipa slippe taket. Endelig..

I femtia fant vi ut at vi måtte en snarttur til Camden Market før det stengte. Camden var kjempeartig med utrolig mye unyttig og tidvis harry dilldall, men dessverre stengte jo det, som så mye annet i England, overraskende tidlig og vi begav oss etterhvert på turen mot kollektivet hvor broren til Iyad, Ali, bor. Vi trodde dette skulle gå rimelig smertefritt, men det viste seg snart at det ikke var tilfellet.

Ali svarte ikke på telefon og vi gikk av bussen for tidlig, men trodde at vi hadde gått av for seint. Dermed måtte vi gå/ta bussen tilbake til Tesco, hvor Iyads bror skulle møte oss. Etter å ha ventet en stund innså vi at det måtte være en annen Tesco, og at vi slett ikke hadde gått av for seint - snarere alt for tidlig. Vi tok bussen tilbake til utgangspunktet, men gikk på feil buss igjen og endte opp ved utgangspunktet en tredje gang før vi gjorde grand finale ved å gå av for tidlig slik at vi måtte gå noen hundre meter ekstra. Og tro meg, det er ikke småtteri når en har gått kronisk siden klokka 10. Kalde og våte kom vi endelig fram til Ali - vel 45 minutter senere enn avtalt. Vi spiste en god middag der og fikk se noe av Alis siste prosjekt. Ali jobber som grafisk designer og lager for tia videoer som skal brukes til en samle-DVD selveste Paul McCartney kommer med snart! Vi fikk se noen hittil usette Beatles-klipp, og det var veldig kult! Skal også sies at han og "crewet" hans har vunnet en Bafta for en kortfilm som ble vist på Nickelodeon. 

Bussen tilbake gikk 23:30 og vi var i Southampton 01:30. Hjemme kom vi ikke før klokka 02:00, og i dag har jeg egentlig bare sittet i sofaen og vært sliten. Har planer om å øve litt senere i dag, ellers ikke gjøre noen ting som helst. Sverre og Sue var innom for en stund siden med hjemmelaget bringebærsyltetøy og vaffelblanding, så det blir nok vafler i kveld. 



fredag 25. februar 2011

BRB London

Tale og Geir dro i morges, noe som var veldig trist. Men jeg skal ringe dem og høre hvordan de har det når de kommer til Gardermoen. Dagen i dag har vært brukt til å rydde og vaske. Jeg forstår ikke hvordan Tale og Geir klarer å produsere så mange poser med søppel og i tillegg tette dassen (!!), men nå begynner vi altså å kunne se gulvet i gangen igjen.

Iløpet av de fem dagene har vi egentlig fått gjort ganske masse. Blant annet har vi vært på Primark, hvor Tale og jeg kjøpte oss hver vår tigerstripete OnePiece. Lekkert!
....og på torsdag endte vi plutselig opp i studioet på universitetet fordi Iyad og en anna fyr måtte ha noen innspillinger til en oppgave.

Klokka halv fem skal Markus og jeg på visning av hus igjen, men jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at vi skal flytte. Leiligheten vi bor i nå er så utrolig fin og ny. Ikke lett å bytte bort et sånt varp mot et engelsk hus med teppegulv og mugg. Etter visninga skal vi kjøre direkte til Iver Heath, som er hvor foreldrene til Iyad bor. Der skal vi spise middag og sove over til i morra, før vi skal på dagstur til London og ta bussen hjem til Southampton på kvelden. Mora til Iyad skal lage saudiarabisk mat til oss, og jeg lurer på hvordan det kom til å være. Buss til London er veldig billig forresten! Rundt 7 pund en vei. Ikke verst når en tenker på at toget til Levanger koster 98kr for student.


....å, nå ble jeg skuffa! Jeg trodde vi skulle på lang roadtrip, men så viser det seg at det er bare 1 time og 30 minutt. Alt er jo så nære her!

mandag 21. februar 2011

Markus lever på budsjett



Siden Markus begynte å budsjetere forrige uke, kjøper han ofte de billigste alternativene. Slik som denne: Karibbean Kola - A taste of the Caribbean.
....vel, dersom Karibien smaker 90-tallets Colapimp har han utvilsomt gjort et godt kjøp.