Demonstrasjonen i London - bilder i fleng

I dag har jeg gått tolv timer i strekk, og er mildt sagt utslitt. Her er bildene fra dagen:

Her er vi på vei til bussen. Den var organisert av en fagforening og var gratis.

Markus har fått seg avis og kaffe

Trøtt

Etter to timer var vi endelig framme, til typisk grått London-vær. Heldigvis var det ganske mildt.

Bussen stoppet rett ved London Eye

Vanskelig å se, men alt bortover på andre siden er hundretusenvis av mennesker

Brannmenn på vei til demonstrasjonen

Her går vi over broa til der hvor toget skal starte

Toget har begynt for lenge siden

Fremdeles ikke i det offisielle toget

Politiet hadde sperret trappene ned fra brua slik at vi måtte gå en runde rundt, noe som tok en og en halv time. På ruta så vi mange frustrerte bilister og bussjåføret som sikkert hadde vært/måtte være der i fem timer til.

Toget til toget.

Ned siste veien mot startpunktet. Endelig!

Mange hadde kreative banner eller plakater

Her har vi gått i ca to og en halv time, og vi nærmer oss brua vi gikk over først.

To helikoptre sirkulerte rundt toget hele tiden

Tog med London Eye i bakgrunnen.

NHS = National Health Service

Tid for litt lunsj

Mot Olav Tryggvason senior

 huh?

Her ser vi det som var igjen etter at en halv million gateprotesterte i Londons gater. Jeg håper norske Morten fant en trygg plass å gjemme seg til slutt, og at han nyter resten av weekenden sin. I tillegg kan imidlertid melde at norske Torun endte med opprevnet strømpebukse. Violence!!

Det var altså, som jeg så, tre banker som hadde knuste vinduer og maling på seg. Vel fortjent, spør du meg. Skal sies at politiets innsats under marsjen var strålende. De var behjelpelige med å svare på spørsmål og mange så ut til å være fornøyde med hvordan demonstrasjonen utartet seg. Mange sto og så på og smilte. Ikke han her da, dessverre.

Voldelig!!

Endelig framme i Hyde Park! Da var klokka ti på fire, og bussen tilbake skulle dra halv fem. Vi hadde fått kart utdelt av bussjåføren, men siden vi var rimelig blanke på Londons gater, spurte vi en politimann om veien. Han sa det var minst en halv times gange bare til Royal Albert Hall. Heldigvis venta bussen på oss, og vi kom oss til parkeringsplassen etter en time og ti minutt med rask gange, og for min del, jogging.

Demonstrasjonen i London - slik den egentlig var.

Da jeg nettopp kom hjem etter tolv timers farting, klikket jeg meg innpå nettavisene for å se om jeg så noe fra demonstrasjonen. Jeg hadde på forhånd gjort meg tanker om hva det kom til å stå, for eksempel "Halv million mennesker i fredelig demonstrasjon". Dette var jo ikke tilfellet. VG tok selvsagt kaka med:

Halv million gateprotesterer mot budsjett-kutt i London

** Bråkmakere slåss med politiet
** Minst fem politifolk skadet
** Norske Morten måtte flykte

Iløpet av dagen har jeg sikkert tatt minst 500 bilder, og det er mildt sagt vanskelig å velge hvem av dem jeg skal laste opp. I tillegg tok jeg noen mobilfilmer av demonstrasjonstoget, men av en eller annen grunn finner jeg ikke filene på mobilen, selv om jeg VET at de er der. Utrolig. Nå skal jeg imidlertid faktisk ut en liten tur med Sean og Markus, fordi Markus ble så energisk av sin "politiske oppvåkning" som han så fint kalte det. Bilder kommer senere i kveld.

Sommerdag og iransk nyttår

I dag har det vært skikkelig deilig vær! Rundt 15 varmegrader og sol! Jeg tror til og med jeg har fått litt farge. Juhu!

Ellers har jeg feiret iransk nyttår med Sina og noen av hans venner. I Iran har de en tradisjon hvor de tenner et bål eller tre, også hopper de over flammene.

nomnom, ost!

Kompis av Sina bygget seg trehytte i "hagen"

"hagen"

Mine rotter er søtere

.... Må legge til at det gikk fint altså. Ingen skade skjedd.

Forslått, men lykkelig

I går var vi med Sean og så Gogol Bordello i Bristol. Hadde egentlig planlagt å ha med meg kameraet inn, men i ettertid er jeg glad jeg lot det ligge i bilen. Det var litt synd at jeg ikke fikk tatt bilde av den store folkemengden (billettene var helt utsolgt), da jeg tok vokalisten, Eugene, i hånda eller da han kasta vin utover publikum, men jeg får lagre minnene godt mentalt. Jeg sto helt foran inntil gjerdet, og ble derfor mildt sagt ofte klemt i mot dette. De første gangene synes jeg det var litt ubehagelig, men etterhvert som jeg ble mer vandt til det slappet jeg mer av, og storkoste meg med hyling allsang og dansing (?) på alle sangene. Mye til dans ble det forsåvidt ikke, men ukontrollert hopping kanskje. I dag kan jeg nesten ikke sette ned hendene, for jeg er ganske blå oppover armene og knærne har små sår, men likevel er jeg strålende fornøyd, for det var en helt utrolig konsert! Jeg lurer på hvordan Gogol Bordello klarer å levere så  ca hver dag når de spiller konserter. Det er for meg en gåte...

Jeg tok noen bilder på vei til Bristol, men det er litt begrensa hvor mye spennende det er å ta bilde av langs motorveien.

Før avreise 

Her stoppa vi for en tissepause og jeg gikk bak de buskene, hvor jeg tenkte "huff, håper jeg ikke finner et lik her nå". Et lik fant jeg ikke, men jeg fant en død råtnende hund. Huff.... Ikke morsomt.

Jeg vil ikke en gang skrive på norsk hvor mye dette er, men det er mye. Han kjørte bare sånn ei stund.

Fantastisk fint vær!

Forslåtte knær

Armene mine ser sånn ut

Jeg fant et bilde fra konserten på nettet. Jeg sto helt foran!

Sparer penger, MEN...

Jeg bare måtte kjøpe meg denne tesilen i dag! Skal sies at den var nedsatt med hele 2 pund på en butikk som hadde gått konkurs:

Ellers er jeg nå nede på 7 pund dagen fram til August. Noe som ikke er så verst, bortsett fra hvor mye som går bort til irriterende utgifter, som for eksempel linser, strøm og andre kjedelige ting. :(

Lærte noe interessant i går

I går spurte jeg Sean om han kunne lese gjennom den siste oppgaven min for å se etter skrivefeil som jeg ikke merker selv når jeg skummer gjennom. Det var det en god del av, og med litt mer krydder i språket tror jeg det ble ganske bra til slutt.

Noe som overrasket meg veldig var Sean sin reaksjon på skrivestilen min. Oppgaven var å skrive en konsertanmeldelse, og jeg valgte å skrive oppgaven i en litt mer norsk essay-stil, med bruk av litt ironi her og der. Sean ble sjokkert over at jeg skreiv i oppgaven min at bandet så ut som de spilte i en begravelse osv. og jeg prøve å forklare at jeg hadde gjort det bevisst for å gjøre anmeldelsen mer interessant og morsom for leserne. En sånn skrivestil hadde Sean aldri hørt om, enda han har bachelor i engelsk litteratur og leser masse bøker. Jeg prøvde å forklare det med å si "causerie". Jeg slo det opp på nettet og fant da på engelsk wikipedia:

Causerie (from French, "babble") is a literary style of short informal essays mostly unknown in the English-speaking world

Kanskje forklarer også dette hvorfor Sue reagerer sånn på bloggen min (hun senser sarkasmen enda hun leser via google translate)

Jeg bestemte meg for å ikke fjerne det fra oppgaven, selv om Sean mente at jeg burde. Jeg skreiv i kommentaren etterpå at jeg hadde gjort dette bevisst og at dette er en skrivestil som er veldig vanlig i Norge og at vi kan skrive våre første ironiske stiler fra 14årsalderen. Det blir spennende å se om anmeldelsen faller i god jord eller om det blir for lite akademisk og frekt. Og skulle jeg få trekk for innhold, så vet jeg i hvertfall at grammatikken er bra!

Stakkars naboer...

Og forresten! Jeg har ikke rødt hår lenger! Det er nå ganske tilnærma min naturlige farge. Litt rødere kanskje, men jeg hadde jo bittelitt rødskjær før også.