De ufullendte - no more!

Som nevnt fikk jeg jo pakke i posten av mamma. Den inneholdt en genser, en kjole, ett par sokker i ull, samt garn, oppskrift og strikkepinner. Etter en halv dag med intens sutring, prøving og feiling har jeg altså fått meg en ny hobby: å strikke votter til meg selv. Jeg har som kjent et litt ambivalent forhold til strikking ettersom skjerfet jeg strikka havna på turné rundt i Norge sammen med en utstilling som het noe slikt som "de ufullendte", men med et sterkt ønske om å endelig få til noe mer spennende enn et skjerf tok jeg fatt på oppgaven - via youtube. For jeg kan love at det er hundrevis av videoer på youtube som handler om strikking. Bare se her for eksempel:

Dette kom jeg fram til at måtte være å strikke vrangt - Norwegian purling

Legge opp

Jeg så disse videoene og flere andre så mange ganger i går at jeg tror jeg kan det hun amerikanske dama sier utenat.



Under sees altså utdrag min debut som kunstner. Rekke nummer 3, bilde nummer 2 fra venstre.

For dere som lurer: Kari Steihaug har her altså samlet inn uferdige prosjekter og historiene bak dem. Hva var det som gjorde at det aldri ble gjort ferdig? Hvem/hva var det ment for? Eller som i mitt tilfelle: Hvorfor gav ikke personen opp?


Jeg kommer til å legge ut bilder av vottene framover ettersom hvordan det utvikler seg. Jeg starta på onsdag og nå ser den første votten slik ut:

  Vottene skal altså toves slik at de blir mye mindre. Jeg er spent på hva som skjer med de prikkene etter tovinga ettersom stoffet da kommer til å bli ganske kompakt.

De engelske vennene våre fortalte forresten at vi måtte handle kostymer til Halloween, som er i helga. Trodde da det var en sånn barnegreie, jeg? I hvertfall så er jeg veldig spent på hvordan det blir. TROR kanskje at jeg ikke kommer til å kle meg ut, særlig fordi jeg vedder på at de fleste engelske jentene kommer til å trippe rundt i ikke-eksisterende miniskjørt for å se ut som servitriser, nurses  ect. ect. For tro det eller ei; jeg har sett ganske mange eksempler på dette allerede, og jevnt over kan jeg skrive under på at fulle engelske jenter i miniskjørt ikke er noe særlig.

Kort og usammenhengende om i går

Må bare fortelle sånn kort om i går. Vi dro på Slug and the Lettuce med noen fra klassen. Jeg begynner endelig å føle at jeg kjenner folk litt mer ordentlig. En av dem jeg har blitt godt kjent med i det siste har adhd, men det er ikke så veldig fremtredende. Man merker det utover dagen når medisinen begynner å slippe taket. Det er ganske snedig, og plutselig kan han få litt sånne innfall om å gjøre ting.

Etter vi hadde spist og betalt, dro vi videre til Wetherspoon for å ta en pint. Ikke jeg da, for jeg hadde så vondt i magen igjen. Jeg tror det må være noe jeg ikke tåler, for det var akkurat som sist da jeg spiste de fiskekakene. Det gjorde skikkelig vondt uten at jeg var kvalm eller noe. Jeg dro innom en dagligvarehandel og kjøpte noen tabletter. Tablettene smakte ganske godt, fordi det var mynte, og etter å ha spist seks mot to som var anbefalt, begynte mageknipa å gi seg. Tilbake til saken; da vi dro til Wetherspoon hadde Markus og jeg en engelskmann hver på sykkelen. Dere kan tenke dere det synet; Markus med en småvill engelskmann bak seg på sykkelsetet og jeg med en som var litt roligere, men som holdt på å fryse ihjel fordi det var så "kaldt".

Han jeg hadde bakpå heter forsåvidt Andy og var en veldig grei fyr. Faren hans er taxisjåfør i London og kjører sånn svart cab. Det synes jeg var ganske kult! Ellers kom det fram at en annen som vi har blitt godt kjent med, Matthew, kjenner fetteren til selveste David Gilmour - gitaristen i Pink Floyd! Han vil jeg gjerne møte, ja. Mulig det blir på fredag, for da skal vi nok på fest hjemme hos Matthew.

mat

De siste dagene må jeg si at jeg har overgått meg selv når det kommer til matlaging. På fredag stekte vi laks og grønnsaker, på lørdag bakte jeg kanelboller (!) samt at vi laga Tom Kha Gai fra bunnen av! I dag har jeg faktisk laga kjøttkaker, og de ble veldig gode, om jeg får si det selv. Jeg tror at noe av grunnen til at jeg plutselig har blitt så flink til å lage ordentlig middag er at jeg nesten blir skremt av kostholdet til mange briter. Det er for det første fryktelig mange overvektige overalt samt at mat som en bare varmer i mikroen er billigere enn å lage noe selv. Ofte ser jeg barnefamilier på butikken som kjøper ting som bare må varmes, til og med på søndager. Jeg håper virkelig at Norge ikke går mot den utviklinga som finnes i England, for sammenligna med kostholdet her, så lever nordmenn fryktelig sunt!

Nomnomnom

I dag er det mandag igjen, og da regner jeg med at det blir en tur på The Slug and the Lettuce, som er en ganske bra restaurant. De har halv pris på alt av mat hver mandag! Maten er i tillegg ganske god og ordentlig også. Når det er halv pris vil det si at en middag koster 25 - 40 NOK. Da kan vi likesågreit dra på restaurant.

Ellers har mamma sendt pakke til meg! Gleder meg sånn til å få den.

Høflige engelskmenn

Isted da jeg skulle sjekke posten fant jeg et kort fra naboen vår i første etasje. Ja, et kort faktisk! Hvorfor hun ikke bare banket på vet jeg ikke, men det var veldig koselig.

    "Ps: Please may you contribute the 10 for internet for this month", haha!

Så jeg svarte  med å skrive et kort tilbake:

   Det røde valpen holder i skal liksom være en engelsk tipundseddel

norskmat.com

Jeg hørte rykter om at en kan bestille mat fra en butikk i Sel, og bestemte meg for å sjekke ut dette. Sia heter www.norskmat.com, og sender både ost, krydder og sjokolade.

Men fraktkostnaden, kjære alle lesere, må det ha vært noe alvorlig galt med. Se her:

Vel, hva kan jeg si.. De som shopper der må være veldig desperate etter grillkrydder.

Diverse fimklipp og Ragnibesøk

På fredag var vi ute på The Hobbit (igjen), og traff Sean. Det har seg nemlig slik at Sean faktisk har vært i Norge, nærmere bestemt tre dager i et bryllup på Rørvik.

Norskkurs: Hvordan si Rørvik

Fikk ikke tatt opp mer "Put that away!"

Andre artige gullkorn hittil:

Ragni: In Norway we use pigs on our tyres (I Norge bruker vi piggdekk)

Markus: That's because we roll our R's, uttalt "arse" (Det er fordi vi ruller på R'ene våre)

Er nå mye rart som kommer på de obl. konsertene også

Han her spilte i dag. Han bodde i London og hadde ifølge seg selv overlevd 15 år uten en ordentlig jobb. Han hadde derimot drevet flere mindre plateselskap og gitt ut noe selv. Grunnen til at jeg vil skrive litt om han her er at flere av lærerne og elevene faktisk reiste seg og gikk sin vei - fordi det var så dårlig.

Jeg må si at jeg nesten ble litt provosert av oppførselen, fordi jeg mener at selv om man studerer musikk og er litt "la di da" (som betyr overfladisk på engelsk), må en kunne ha litt humor! Han hadde ikke noen særlig spennende akkordprogresjoner og sangstemmen var mildt sagt uslipt, men det var jo det som var hele greia. Sangtekstene var ganske originale og det er faktisk en av de mer surealistiske konsertene jeg har vært på, for han var virkelig en sær type både utseendemessig og i oppførsel. Jeg er veldig glad for at en eller annen smart sjel fant på å booke han for en konsert, fordi dette var virkelig et slag i trynet til enkelte i publikum samt en tankevekker.

Nesten alle jeg snakka med synes det var bare drit og helt forferdelig. Jeg tror nok at det var en del i publikum som synes det var litt mer fengende og koselig enn det de gav uttrykk for. Jepp, det var dagens utblåsning!

Ellers er ullaktige gensere med norsk mønster veldig, veldig, VELDIG populært her. De selger det overalt. Om ikke gensere, så strømpebukser med Selburoser, skjørt, jakker osv. osv. På fredag lånte Ragni strikkajakka mi og høstet komplimenter samt spørsmål om hvor hun hadde kjøpt den. Når jeg drar hjem til jul skal jeg på genserjakt i skapene.

Londontur

I går var Ragni og jeg til London. Turen tok sånn ca to timer med buss, men det gikk veldig greit. Har aldri sett så mange mennesker i hele mitt liv! Det må ha vært hele Norges befolkning på lørdagsshopping!

Her er vi på t-banen. Jeg ble forsåvidt nesten klemt i døra,

men fikk reddet meg inn i siste liten.

  Inne på Harrod's.

Matpause på Spaghetti House

    Skulle ta bilde av oss i rulletrappa, men ble litt for sein. 

Det måtte stenge undergrunnen fordi det var for mye folk eller noe. Selvfølgelig en time før vi skulle ta bussen hjem. Panisk? Ja, en smule.

Sykt!

Just great!